Angine de Poitrine: motpolen til AI-generert musikk?

Elektrikeren anbefalte meg å sjekke ut et av de mest originale bandene jeg har hørt på lenge. Det fikk meg til å tenke på Rush, Frank Zappa, The White Stripes og spørsmålet om vi er i ferd med å få en motreaksjon mot strømlinjeformet og masseprodusert musikk. Det har alltid funnes eksperimentelle band med særdeles kompetente musikere, men det er lenge siden noen har oppnådd så mye på så kort tid.

Kort fortalt

• Angine de Poitrine er en anonym rockeduo fra Saguenay i Quebec, dannet i 2019. Khn de Poitrine spiller tohalset mikrotonal gitar og bass, Klek de Poitrine spiller trommer.
• Duoen bygger musikken live med looper, kvarttoner og odde taktarter. Debutalbumet Vol. 1 kom i 2024, oppfølgeren Vol. II i april 2026.
• 27. juni 2026 spilte duoen på Festival International de Jazz de Montréal. Billboard Canada anslo rundt 100 000 publikummere, festivalens største oppmøte siden Stevie Wonder i 2009.
• I juni 2026 passerte AI-generert musikk for første gang halvparten av alle daglige opplastinger til Deezer på toppdagene, i snitt 90 000 spor per dag.
• AI-spor sto samtidig for bare 1 til 3 prosent av den faktiske lyttingen på Deezer, ifølge selskapets tall fra april 2026.
• Denne kommentaren er skrevet av Geir Johannessen, musiker i over 35 år og daglig leder i Gigplanet.

Det begynte med et elektrikerbesøk

Jeg hadde bestilt en elektriker gjennom Service Elektrikeren i Bergen.

Da døren åpnet seg, kjente jeg igjen Morten. Han er dyktig gitarist og en av mange musikere jeg har møtt gjennom årene. Vi hadde ikke sett hverandre på lenge, så tonen var god fra første ord.

Morten var på jobb. Han sto ved termostaten og målte varmekablene i gulvet. Jeg satt ved kjøkkenbordet. Mens han arbeidet, kom vi tilfeldigvis inn på AI-generert musikk.

Jeg fortalte om en tekst jeg nettopp hadde publisert på Facebook. Bakgrunnen var utviklingen hos strømmetjenesten Deezer. I juni registrerte selskapet for første gang at AI-generert musikk passerte halvparten av alle nye daglige opplastinger på toppdagene. I snitt ble det lastet opp 90 000 AI-genererte spor hver dag. Deezer omtaler tallene i sin halvårsrapport.

Det var i denne samtalen Morten nevnte Angine de Poitrine. Han anbefalte ingen bestemt låt, men sa at jeg burde se bandet live på YouTube.

Mens han fortsatte å arbeide, søkte jeg dem opp fra kjøkkenbordet. Den første videoen jeg klikket på, var denne:

Min første reaksjon var ren overraskelse. Musikken var leken, kompleks og befriende original. Jeg ble umiddelbart nysgjerrig på hvem disse to musikerne var, og hvordan de hadde bygget opp dette særegne uttrykket.

To musikere som høres ut som langt flere

Musikerne bruker svart-hvite kostymer og store masker som opprinnelig ble laget av papier-mâché.

Det visuelle uttrykket er absolutt oppsiktsvekkende. Musikken er enda mer oppsiktsvekkende.

Khn spiller på et spesialbygget instrument med to halser. Den ene er gitar, den andre bass. Ved hjelp av en loopstasjon spiller han inn korte partier mens konserten pågår. Lagene legges til og fjernes i sanntid. Dermed kan én musiker bygge et lydbilde som nærmer seg et helt orkester.

Klek spiller ikke bare trommer oppå disse lagene. Han styrer musikkens retning gjennom presise markeringer, skiftende taktarter og strategisk bruk av pauser. Duoens offisielle presentasjon beskriver hvordan asymmetriske rytmer, mikrotonale gitarlinjer og repeterende motiver hele tiden endrer form.

At det bare står to personer på scenen, ga meg også assosiasjoner til The White Stripes. Musikken er svært forskjellig, men begge duoene viser hvor stort uttrykk to musikere kan skape.

Hva er mikrotonalitet?

På en vanlig gitar er oktaven delt inn i tolv halvtoner. Båndene på gitarhalsen gir oss blant annet C, Ciss, D og så videre.

For ører som er vant til vestlig pop og rock, kan tonene først oppleves som om de ligger litt feil. Men de er ikke tilfeldige eller ustemte. De inngår i et system med flere mulige tonehøyder enn dem vi vanligvis bruker.

Resultatet er musikk som føles kjent og fremmed samtidig.

Bandet har selv trukket fram King Gizzard & The Lizard Wizard som en inngang til mikrotonal musikk. De har også nevnt Frank Zappa, Leo Brouwer og jazzgitaristen John Scofield som inspirasjonskilder. Trommespillet og de odde taktartene knyttes av bandet til progressiv rock fra 1970-tallet. Det kommer fram i et intervju med det quebecske musikknettstedet Sors-tu.

Min første referanse var Rush

Min umiddelbare Rush-assosiasjon betyr ikke at Angine de Poitrine låter som Rush.

Det var først og fremst rytmikken som utløste gjenkjennelsen. De odde taktartene. Trommespillet. De synkrone markeringene. Og ikke minst det ekstremt tighte samspillet.

Gitarspillet og riffene opplevde jeg som mer fremmede og originale.

Rush ligger langt tilbake i min egen musikalske historie. Jeg var vokalist i progrockbandet Trio Gallini fra Bergen. I 1986 vant vi Kronstadfestivalens amatørrock konkurranse. Vi spilte Rush-låtene YYZ og Limelight, i tillegg til vår egen låt Justine.

YYZ er instrumental. Limelight har vokal. For en ung vokalist var det krevende materiale, og Rush ble en viktig del av min musikalske referanseramme.

Derfor var det naturlig at tankene gikk dit da jeg hørte Angine de Poitrine. Ikke fordi bandene er like, men fordi rytmikken, presisjonen og samspillet traff noe jeg kjente igjen.

Rush-referansen er min personlige. Frank Zappa-koblingen er mer direkte. Angine de Poitrine har selv pekt på Zappa som en inspirasjon.

Og som en liten sirkel i historien skal jeg se Rush på Unity Arena 6. april 2027. Konserten er en del av Rush-turneen Fifty Something.

Er dette en motreaksjon?

Rock og punk har historisk vært mer enn musikksjangre. De har også vært reaksjoner mot det etablerte.

Punken gjorde opprør gjennom enkelhet, råskap og tilgjengelighet. Angine de Poitrine går nærmest motsatt vei. De utfordrer gjennom kompleksitet, mikrotonalitet og avansert samspill.

Likevel kan drivkraften oppleves beslektet. Begge nekter å rette seg etter den dominerende oppskriften.

Jeg vokste opp i en tid da gitarsoloer og instrumentalister som Eddie Van Halen, Steve Vai og Steve Morse hadde en tydelig plass i rocken. I dagens kommersielle musikk opplever jeg at denne typen instrumental virtuositet har fått mindre plass.

Mye musikk produseres nå ved hjelp av samples, looper, programmering og Auto-Tune. Men det er viktig å understreke at verktøyene ikke er problemet. Angine de Poitrine bruker selv looper som en helt sentral del av musikken.

Forskjellen ligger kanskje i hva teknologien brukes til.

En loop kan brukes som en snarvei. Den kan også brukes til å bygge noe komplisert, risikofylt og originalt foran et publikum. Hos Angine de Poitrine ser vi hvordan musikken konstrueres lag for lag. Teknologien skjuler ikke håndverket. Den gjør håndverket synlig.

Et stort publikum som faktisk lytter

Konserten ved Festival International de Jazz de Montréal fant sted 27. juni 2026 på TD Stage ved Place des Festivals. Festivalen bekrefter konserten på sine nettsider.

Publikumstallet er blitt gjengitt ulikt. Panorama oppga rundt 17 000 i sin anmeldelse av bandets to album. Det tallet støttes ikke av senere omtale. Billboard Canada anslo et publikum på rundt 100 000 og beskrev konserten som festivalens største oppmøte siden Stevie Wonder spilte der i 2009. Reportasjen kan leses hos Billboard Canada.

Det interessante er ikke bare størrelsen på publikum. Det er hvordan menneskene reagerer.

I videoen ser jeg riktignok mest bakhoder, så jeg skal ikke konkludere om alderen på publikum. Men menneskene virker svært til stede. De gynger med i de ujevne rytmene. De følger oppbyggingen. De lytter og digger.

Bandets manager fortalte Billboard Canada at det var mennesker i alle aldre der. Han mente oppmøtet viste en åpenhet for komplekse ideer og krevende musikk.

Det er kanskje det mest forunderlige ved hele fenomenet. Instrumental mikrotonal mathrock er blitt musikk for et enormt festivalpublikum. Kanskje ikke så rart: levende musikk gjør noe med oss som innspilt musikk ikke gjør.

Jeg var visst sent ute

Etter oppdagelsen sendte jeg en melding til Zsolt Meszaros. Han er tidligere trommeslager i Trio Gallini, en av mine beste venner og var forlover i bryllupet mitt.

Zsolt er en særdeles dyktig og teknisk begavet trommeslager. Han er nok også hakket mer interessert i denne typen musikk enn meg.

Jeg sendte en tekst og spurte om han hadde hørt Angine de Poitrine. Svaret kom raskt:

«Har sett på disse i lang tid nå. Nesten umulig å unngå hvis man er innom Tik Tok eller Youtube. Fantastiske greier.»

Med andre ord: Jeg var litt sent ute.

Men kanskje er det også en del av historien. En anonym, mikrotonal rockeduo fra Quebec har rukket å bli nærmest umulig å unngå på TikTok og YouTube før jeg oppdaget dem ved en tilfeldighet under et elektrikerbesøk.

Er Angine de Poitrine motpolen til AI-musikk?

Ikke i helt bokstavelig forstand.

Det finnes ingen holdepunkter for at Angine de Poitrine har startet som en protest mot AI-generert musikk. AI kan dessuten brukes til å lage både odde taktarter, mikrotonalitet og komplekse arrangementer.

Men som kulturelt fenomen kan duoen likevel representere en motpol og starten på noe annerledes.

De viser fram håndverket. De lar oss følge hvordan musikken blir til. De spiller krevende materiale i sanntid. De har utviklet et uttrykk som ikke virker konstruert etter en kjent kommersiell oppskrift. Og de har gjort det uten å gi slipp på humor, groove eller publikumsappell.

I april opplyste Deezer at AI-generert musikk sto for bare 1 til 3 prosent av den faktiske lyttingen på plattformen, selv om slike spor utgjorde 44 prosent av alle nye opplastinger. Deezer oppga også at 85 prosent av strømmene fra AI-genererte spor ble oppdaget som strømmejuks.

Maskinene kan altså vinne produksjonskappløpet uten å vinne publikums oppmerksomhet.

Kanskje er det nettopp der Angine de Poitrine blir interessant. I en tid der hvem som helst kan generere store mengder ferdig musikk, kan verdien flytte seg. Fra hvor raskt et spor kan produseres, til hvorfor musikken finnes. Fra et ferdig produkt, til menneskene, ferdighetene og historien bak.

Jeg har tidligere skrevet om hva en spillejobb egentlig er verdt, målt i statens egne tall.

Vil folk se og høre avansert musikk igjen?

Hvis oppmøtet i Montreal er en indikasjon, er svaret at de allerede gjør det.

Se hvordan musikken bygges

I denne videoen fra YouTube-kanalen Mathémusique får du forklart instrumentet, mikrotonaliteten og hvordan musikken konstrueres ved hjelp av looper.

Ofte stilte spørsmål om Angine de Poitrine

Hvem er Angine de Poitrine?

Angine de Poitrine er en anonym rockeduo fra Quebec. Khn de Poitrine spiller mikrotonal gitar og bass ved hjelp av et spesialbygget instrument og live-looper. Klek de Poitrine spiller trommer.

Hva betyr mikrotonal musikk?

Mikrotonal musikk bruker toner mellom de vanlige halvtonene. Angine de Poitrine bruker blant annet kvarttoner. Det betyr at de kan spille en tone mellom for eksempel C og Ciss.

Hvorfor sammenlignes bandet med Frank Zappa?

Bandet har selv omtalt Zappa som en inspirasjon. Koblingen gjelder blant annet det kantete gitarspillet, dissonansene, humoren og viljen til å utfordre vanlige musikalske strukturer.

Er Rush en inspirasjonskilde for bandet?

Jeg har ikke funnet dokumentasjon på at bandet selv oppgir Rush som en direkte inspirasjonskilde. Rush er min personlige referanse, særlig på grunn av de odde taktartene, trommespillet og det tighte samspillet.

Er Angine de Poitrine motstandere av AI-musikk?

Det finnes ingen dokumentasjon på det. Sammenligningen i denne artikkelen er en refleksjon over hvorfor synlig håndverk, originalitet og levende samspill kan få økt verdi når stadig mer musikk masseproduseres ved hjelp av kunstig intelligens.

Geir Johannessen er musiker og daglig leder i Gigplanet, Norges største selvbetjente bookingplattform for musikere, med 760+ solister og band i katalogen.